torsdag 29. oktober 2015

London, kontrastenes by, del 3

Litt turistbilder fra typiske London severdigheter kommer nå!
Huset til venstre er Londons rådhus og det spisse tårnet er et hotell.

Kontraster er det nok av i denne byen

Om man ser den ene eller andre vegen

Vi er ved Tower of London
Høyhus dukker opp som sopp hver gang jeg er i London er det nye glassbygg.

Flotte kontraster!

Tower Bridge sett fra rådhuset

Glass i alle varianter

Flere due bilder og en vakker blomst!

Gangbroen over Themsen bort til London Eye også kalt Millenium Wheel. Det er 135 m. høyt og er verdens høyeste utkikkstårn med 32 glasskapsler som hele tiden er vannrett. Det ble bygd for å stå der i fem år, men det ble så populært at det blitt nok stående i mange år. Det tar 30 minutter og være med på en tur, så det orket vi ikke, men det sies at man kan se 40 km avgårde på en klar dag.

Det sammen bildet tatt fra en annen vinkel.
London er en fantastisk flott by, annet er ikke å si.....


tirsdag 27. oktober 2015

Larssen Vetle Lid " Hvordan elske en far og overleve"




To sterke personligheter, far som sønn

En biografisk skildring av forholdet mellom skuespiller Lars Andreas Larssen og sønnen Vetle. Hvordan deres liv var, konfliktene og kampen om karrière, kvinnene, selvhevdelse og den kjærligheten som tross alt lå i bunnen.
Alle vet hvem Lars Andreas Larsen var som skuespiller, så og vokse opp som kjendissønn er og var nok ikke lett. Særlig da faren ble syk og fikk Alzheimer og sakte forsvant for Vetle og familien.

Vetle var mye på Nasjonalteateret og ble kjent i huset der og for ikke å snakke om farens barndomsrike Melbu hvor han tilbrakte mange ferier.  De hadde et vanskelig forhold, sier han. Men, jeg vil heller si at de var to likemenns som hele tiden vil vise seg for hverandre, på godt og ondt.

Kampen mellom dem var utrolig, men sjarmerende og fantastisk reflektert og godt beskrevet. Hvordan han flyttet sammen med Lars Andreas når skilsmissen mellom mor og far ble reell. Moren og broren flyttet for seg og de mistet fullstendig kontakten i mange år. Noe som han skriver om og er litt fascinerende at en så ung mann kan ha så mye stolthet i seg. Dengang da han i slutten av tenårene får beskjed om at nå var han voksen. Far skulle flytte til Trine, kone nr to så han måtte finne seg et sted å bo og få seg noe å gjøre. Det ble et voldsomt brudd...

En bok jeg virkelig har storkost meg med, fantastisk flotte formuleringer og refleksjoner over småhistorier som feks. Lars stjal hobbyen min. Vetle fikk som ungdom en fasinasjon av å ta bilder, særlig svart -hvitt bilder. Faren ble interessert i hobbyen til Vetle og de hadde noen flotte turer i sammen gatelangs, i storbyer og ute i skog og mark. Men, faren var så dyktig til å få frem det beste ang. komposisjon, form og det å fange lyset. Så en dag snek Vetle seg til å sende inn og tok et av hans bilder og leverte til fotoklubbens konkurranse. Hvem vant? Naturligvis Vetle, med farens bilde. For et svik og så dårlig samvittighet han fikk. Da la han fotografiapparatet på hylla, noe ikke faren gjorde. Akk så vakkert og rørende at da Lars Andreas laget en halvtimes program om foto på TV, da startet han det hele med et hjerte som det sto Vetle inne i.....

Det er flott at han skriver så ærlig og oppriktig over farens sykdom som han hadde i 10 år. Det var nok ikke lett, for Lars Andreas var nok som en pest og plage en stund, som da han stakk av og de hadde GPS på han. Han var en stor skuespiller og mange elsket og hedret han i kirken, men han var egentlig venneløs. Hvordan han sakte forsvinner som far, er hjerteskjærende og trist.

Les denne fantastiske biografien! Anbefales på det varmeste, for det er så mye varme i teksten, tankene og refleksjonene som varmer. Han elsket virkelig sin far og faren elsket han. Poetisk vakker!
Dette er ikke en bok om Lars Andreas Larsen, men om forholdet far-sønn og alzheimer, som rammer mange familier. Lars Andreas Larsen døde i januar 2014.

Jeg tror ikke man bør være mann mot mann for å kjenne igjen denne kampen. Jeg kjenner den iallefall igjen som mor, opprøret, sinnet og frustrasjonen både ifra egen ungdom og med ungdommer i huset.
Det er noe av det man vokser på, noen å bryne seg på, er det ikke?

Link til andre som har omtalt boka, se Tine sin omtale


Antall sider er 197,  med mange og poetiske korte avsnitt.
Utkom 2015 på  Kagge forlag,
Takk for lesereksemplar

torsdag 22. oktober 2015

London del 2


I indre by pusses det opp og jeg liker at de lager så flotte presenninger

Så kom denne susende forbi, det var ingen Taxi men, noe mer promenerte folk jeg ikke aner vet noe om..

London er så mye her ved Paddington var det litt av et marked, men ingenting fristet.

Vi gikk oss litt vill, men fant denne vakre kiosken og fant ut hvor vi var. Vi var like ved Union Canal.

Det var helt utrolig med denne kanalen den var bygget mange meter over gateplan og masse husbåter.
Se gateplan ned til høyre


Noen ganger når man bare vandrer på måfå havner man borti mye, men dette var et spesielt møte å oppdage. Når man begynner å studere kartet er det mange slike kanaler i London.

Utrolig sjarmerende! Her må det våre fantastisk om sommeren for det var serveringsteder på flere av de.

 Notting Hill har blitt et hippt sted og fargegleden gjenspeiler seg i husmalingen

Slik er boligstrøkene, gate opp og ned i mente i samme område.               Spesiell skulptur!


Hyde Park, hester og høst!

Men hva slags blomster blomstret der? ligner på en form for krokus til feil årstid!

Hyde Park har et dyreliv man skal lete lenge etter. 
Jeg så flere ekorn der på ei kortuke en jeg har gjort her på et år.
Fascinerende mange flotte fugler som denne er det mandarin and og gråhegre


Denne mannen som matet fikk et problem med gåsa bakfra, den hang seg på!

London er så mye, hvorhen man går så ser man noe spennende hele tiden.
Det kommer nok en bit til også,.......

søndag 18. oktober 2015

Lee Harper "Sett ut en vaktpost"


Andre bok om Scout fra Alabama

Jean Louise Finch har blitt 26 år bor i New York og drar hjem til Alabama, byen Maycomb for å besøke faren Atticus som har blitt 72 år, har leddgikt og sliter. Henry, kalt Hank kommer å møter henne på togstasjonen. Han er nærmest som en bror for henne og samtidig en "på vent kjæreste", som så gjerne vil gifte seg meg henne- Scout, noe hun bare skyver tilside.

Scout kommer hjem og ser plutselig småbyen med nye øyner. Alt er ikke som før, hva har skjedd?
Så mye rasisme og gamledagse holdninger som det er i hjembyen min, sier hun.
F.eks Scout og Henry drar ut og bader, dagen etter påstår tante Alexsandra at de har badet sammen nakene, midt på natta. Noen har sett dem?

Men, faren har også disse rasistiske meningene og sitter i Borgerrådet, dette stemmer ikke synes hun.
Dette er ikke hva hun er lært opp til, hun havner i en krangel med sin far og skjeller han ut.
For har man lest  "Drep ikke en sangfugl", er det rettsaken der faren sto på barrikadene og frikjente en svart gutt man husker.

Tante Alexsandra, høres ut som litt av en dame, der hun har korsetter til ulikt bruk og er fortsatt den samme strenge tanten. Calpurnia som var deres svarte hushjelp, pga at moren var død, var som en mor til henne før, nå er hun avvisende til Scout, hmmmmm.....

Hun refererer noen ganger til "Dorian Grey" av Oscar Wilde. Han som forble like vakker, mens bilde- maleriet av han ble verre og verre. Det synes jeg var et fascinerende trekk, den symbolikken  likte jeg veldig godt, og var med å løfte boka.

Denne boka har mye politikk i seg, vi hører som nevnt over den økte rarismen, ved at negere skulle integreres og sees på som likeverdige med hvite, noe det var sterk motstand til. De hadde jo vært arbeiderne, kokkene, barnepikene og sto nederst på rangstigen i Alabama. Nå skal de opp og frem, hvordan vil det gå?
Onkelen Jack som er litt av en morsom skrue og har en fremferd som er litt uvanlig med tanke på at han er lege, når han får stoppet Scout fra å dra..... Han melde seg inn i Kukus klan bare for å se hvem som var bak masken, osv
Mye realistisk politisk og historisk korrekt stoff antar jeg. Skildringene er jo romanen som ble skrevet for 60 år - i 1955, og nå utgitt da en venn av Lee familien fant det.

Hva jeg syns om boka, den har mange spennende historiske beretninger og fint å bli fortalt hvordan folk tenkte og handlet den gangen. Siste del av boka løftet boka, den var veldig bra!

Tittelen på boka viser til et bibelsted  fra det gamle testamentet, som det stadig refereres til. Det gjaldt også bok en sin tittel, "Drep ikke en sangfugl". Her hentyder man på at man med en vaktpost, må kunne ha og stole på sin egen samvittighet.

Bok en fra da Scout var ung, refereres det stadig vekk til og jeg syns det blir litt kjedelig og mye oppatt og oppatt, selv om det er nye innslag av fortellinger. Bok en, var en bedre bok syns jeg, fortellingen, fremdriften og skildringen av livet dengang da og historien i seg selv. I denne boka er det litt overfladisk og litt vell for langtrukne scener, som da Scout skulle på ball osv...., men historisk og politiske trekk er spennende å høre om.

Absolutt en bok man bør lese, den skilder et flott tidsbilde fra Sørstatene på femtitallet!

Andre som har bokomtalt boka: Bøker og bokhyller og Tine


Lydbok innlest av Bodil Vidnes-Kopperud
Utkom i 2017, med spilletid 7 timer og 46 min
Lånt på biblioteket.

mandag 12. oktober 2015

London, årets høstferietur!

 London er alltid spennende og denne gangen var det mannen min som var med på tur. 
Han hadde ikke vært i London siden 1969, så da var det på tide.
 Vi bodde like ved Hyde Park, så vi spaserte i den hver dag


 Mye vakkert å se der av trær,skulpturer og dyreliv

 Hyde Park er full av masse spennende tresorter, her en litt anderledes kastanje.
På veg mot Royal Albert Hall

 En fantastisk bygning, med alle de flotte individuelle relieffene rundt hele huset.

Museums kvartalet er imponerende også, med Science Museum, Naturhistorisk og V&A

 Jeg måtte naturligvis inn på Victoria &Albert museum, bare museumsbutikken der er verdt et besøk.

 Den fabelaktige drakthistoriske delen har en tiltrekningskraft på med som jeg ikke kan motstå

 Tenk på 1700tallet, når man vandret rundt i slike kjoler ved hoffet

 Harrods er imponerende skue og her kunne jeg gått lenge å kikket bare på interiøret og folk, men ekstrekt dyrt
Gravmonumentet til Lady Diana og kjærsten (Didi) er i kjelleren. Det er fam. hans som eier Harrods.
Imponerende laget i egyptisk stil, som om det skal vare og huskes like lenge

Derfor er denne skulptur gruppen så vakker som står i museumsområdet, sden endres etterhvert når du går rundt statuen. Den viser kunsthistorien.
Green Park hadde ikke bare mange flotte porter, men også levende duer som her


 Masse spennende ny arkitektur over alt.

 Chinatown og Soho er et av mine favoritt stede å vandrer rundt i, når man er i London

 Mekka for Steinar, det er fult av slike brukt butikker for vinyl i Soho

En meget lykkelig eier over gamle funn av musikk og caps. 
Det ble en tre mil lang spasertur den første dagen.... litt sliten!

Vi bodde på et hotell som her: Park Grand i Craven Hill, Lancaster. 
Det kan anbefales, det var rent og ryddig, herlig frokost og hyggelig personale.
Jeg har bodd på så mange snuskehotell, så nå ville vi prøve et litt bedre og det var det virkelig verdt.