Viser innlegg med etiketten Lindahl Lena. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lindahl Lena. Vis alle innlegg

torsdag 17. mai 2018

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"


Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.
Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 
I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.
Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 
Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 
Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.
Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 
Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.



Cappelen Damm, utgitt 2018
ungdomsbok, 200 sider
Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.