Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått
med meg, en veldig bra biografi!
Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til
Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes
spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og
arbeid. Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en
gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre
søstre.
De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite
penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre
døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11
år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten
oppsummering over livet så langt, hvor hadde livet brakte henne og hvor var hun nå.
Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø,
det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli
kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å
bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf,
det var hennes mål.
Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad.
1909
fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en
spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i
Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den
rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og
drar videre til Roma.
Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra
fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte
kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen. Anders
ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig
graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet
med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over
den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv.
Familien Undset Svarstad leide diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads
tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir
litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og flytter til Lillehammer
i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk,
å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes
og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man
skal skrive bøker var/er ingen god mix.
Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så
mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun
hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.
Hvordan var hun egentlig som foreldre:
- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var
ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med
sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke.
-Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle
som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna
som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år.
-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med.
Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift
Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans
opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen
når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme.
Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter
morskjærlighet?
Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame. Sigrid fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor?
Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks: Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.
En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt.
Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min
jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun opplevde ofte å se henne
med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må
innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har
arvet…..
Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv.
Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad.
Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten.
Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.
