Viser innlegg med etiketten familien. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten familien. Vis alle innlegg

onsdag 16. august 2023

"For mye lykke" av Alice Munro, Noveller.

 

En god novellesamling med 10 noveller.

Min drivhusbok ble i år en novellesamling av Alice Munro. 10 noveller som omhandler mye sårbarhet, men også handlings-vilje for den utsatte person som ble rammet. For å si det enklere, handler den om de mellom-menneskelige relasjoner, som vi vi alle kan havne i. Hun skriver om hvordan hverdags- situasjoner kan endre seg eller hjelpes. Hun formidler mye visdom, som vi alle kan lære noe av. 

De ni første historiene er svært ulike, men alle er svært gode og har mange fine sider ved seg alle sammen. Hun skriver om folk i et lite samfunn, som hjelper hverandre som kvinnen som mistet sine tre barn og ble tatt hånd om. Andre ganger skriver hun om ekteskapet, hvor vanskelig det kan være på i et lite samfunn når det brister, f.eks. ekteskapet. Om gutten med det vansiret ansikt som blir møtt på flere ulike måter av fremmede. I en av novellene er det også voldsomme drap, tragisk. Veldig mange fine tekster man kan identifisere seg med, og som man selv må lese og tolke.

 Den siste novellen handler, som er tittelen på boka er en sann historie om en kjent kvinne som skal til Sverige, det er det eneste landet som vil ansette en kvinnelig matematikk. Kvinnen var Sofia Kovalevskaja, romanforfatter og matematiker, men hun døde når hun endelig kom fram. (Don H. Kennedy, 1983, har skrevet en bok om henne). Jeg hadde hørt om Sofia Kovalevskaja før, så plutselig falt hun på plass. Klara Hveberg refererte mye til henne i boka «Lene din ensomhet langsomt mot min» en fantastisk fin roman. Dette er en sann historie. 

 Totalt sett en svært god novellesamling, som har med et stort spenn av tekster. Utgitt på Gyldendal 2010, 338 sider

 Alice Munro f 1931, fra Ontario i Canada, hun fikk Nobelprisen i litteratur 2013. Man booker internasjonal Prisen i 2009, og mange andre priser.  Noveller er det hun har skrevet mest av, hun har kun utgitt en roman.






tirsdag 16. november 2021

"Mitt Abruzzo" av Per Petterson

 

Dagboksnotater, over et halvt år.

Dette var en spesiell bok, dagboksnotater om hva Per Petterson gjør hver dag, samtidig som han oppsummerer sitt forfatterskap og mye mer.  Vi blir kjent med han, og blir med et halvt år i Coronatiden og hans liv. Han har blitt 68 år og skal flytte fra gården der han bor sammen med kona Pia, som han har vært gift med i snart 30 år. Hun er bonden og han er forfatteren i skrivestua, med ansvaret for bukken, de bor på et småbruk i Høland i Akershus. Denne dagboka bestemt han seg for å skrive og startet opp i slutten av januar -21, den skal slutte når han fyller 69 år, i juli. Snart 70 år, uff, sier han. 

Det er Corona tider, men livet på landet, med sauer, bukken, bøker, skriving, bilene, og hverdagen som han har faste rutiner på, går som normalt. Han og Pia skal bygge seg et nytt hus like ved, de har ikke har fått godkjent tegningene enda, men jobber med tomta, hugger trær osv. Hvordan blir det å flytte fra huset de har bodd i 28 år? 

Gjennom boka bli vi kjent med han på mange måter, hvordan han tenker, hvordan han ser på seg selv som en litt sjenert mann og hvordan han jobber. Han har diagnosen ADHD, og prøver ut medikamenter, han får overtenning når han ikke tar medisinene sine. Han minnes barndommen da han aldri kunne sitte stille, og skjønte ikke hvorfor. Han er et rutinemenneske som står opp kl. 6 hver morgen og leser bøker i to timer. Han har litt bok-mani, og har alt for mange halvleste bøker i bokhylla, sier han. Jeg synes det er utrolig morsomt å høre hvordan han refererer til andre forfattere og skryter av bøkene deres. Eks: boka Familieleksikon av Natalia Ginzburg, det er en innmari fin bok. Han digger Hemingway og mange andre som han nevner.

Han ble veldig kjent med boka: Ut å stjele hester og jeg er nok enig med han at den og Til Sibir er nok de aller beste av hans bøker (de leste jeg før jeg begynte å blogge). Jeg visste faktisk ikke at han var så kjent i utlandet og at hen har gitt ut bøker i så mange land, imponerende. Det er også morsomt å høre om hans møter med andre forfattere rundt om i verden, på konferanser og andre turer.  

Han jobber i skrivehytta som ligger like ved huset, den kalles Porten. I hodet hans er det bøker, det handler hans liv mye om, både de han har utgitt, oversettelsene og hva han synes om noen av oversettelsene. Han er utdannet bibliotekar og har jobbet i mange, mange år i Tronsmo bokhandel i Oslo. Et sted og folkene der, han stadig er og besøker og har et godt forhold til. 

Familie og livshendelser som er viktige for han, noteres og også de gode minner fra den dagen fra andre år, kommer også med. I denne dagboka eller protokollen noterer han også temperaturen og været hver dag.  

Hans gode venn Øyvind som han møter og kan diskutere alt med, er viktige møter for han. Det er Øyvind som også leser alt han skriver og kommer med tilbakemeldinger. Steen og Per møtes også ofte.  Storebroren Steen bor på Rømskog, han elsker å male og "han er på hugget" og får det til og har akkurat hatt en utstilling med bra salg. Det er bare de to igjen av familien. Foreldrene deres og de to andre brødrene er døde, Odd var lillebroren og svært ung (brannen på Scandinavian Star). Moren som var vaskekone, hun var fra Frederikshavn i DK. Faren som var arbeider, innen skofabrikk.  Eldstebroren Steen, ble født i 1949, i Danmark. Moren dro til Norge og giftet seg med faren, da hun ble kastet ut av moren som var indremisjonsdame, forteller han. 

Dette er en bok jeg synes var fantastisk god. Særlig fordi jeg hørte lydbokutgaven der han selv leste, med masse selvironi.  Det ble så naturlig og noen ganger en litt desperat, intens tone over hvordan han skulle få til alt, eller når noe gikk galt. Her hører vi ikke om de dagligdagse hendelsene som Corona, mat og kjedelige ting, men alt det andre han driver med som blir fortalt med en tørrvittighet som bare han kan: F.eks. alle episodene med bukken og Freia (hunden) sauene, høyonna og alt annet på småbruket. 

Han skildrer det hverdagslige med angst angående foredraget, han skal være med  på ved litteraturfestivalen på Lillehammer, Temaet er: om Nordiske traumer. Her kan han hisse seg litt opp i fortvilelse, det samme over noen oversettelser, som han syns er halsbrekkende og fantasifulle, mens jeg humrer her jeg sitter. 

Per Petterson imponerer meg med sin sårhet, ved stadig å si at han måtte grine litt, og samtidig sliter han med kroppslige skader han som ikke høres bra ut. En mann som kan vise sårbarhet og omsorg, men samtidig så virker det som om han kan slå i bordet når det gjelder. 

I denne boka forteller mye han ikke har fortalt offentlig før, og hvordan han har brukt sin fortid og opplevelser som inspirasjon til bøker han har skrevet. Dette er jo på en måte blitt en biografi om han selv. Imponerende!

Denne har jeg virkelig storkost meg med, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av stresset og utfordringer man sier ja til, men som man angrer på, hvordan skal dette gå? osv...

Hør den som lydbok, den er virkelig god! 

Book Bites 10 timer og 23 minutter. Lest av forfatteren selv, utrolig bra!


Andre som har blogget om boka: Tine, 

torsdag 28. november 2019

KLEPPAN PROJEKT, musikk av Amund Kleppan

Kleppan
Bildet har jeg lånt fra Kulturhuset Banken, Lillehammer sin nett side, det samme med teksten under den røde linjen.

Det er et prosjekt Amund Kleppan, jeg er tanta hans . Jeg må bare skryte litt av han!

Amund studerer musikk i Berlin ved Jazz Institute Berlin og har vært/er nå på en omfattende turne i Norge og den fortsetter rundt i Europa. Det hele startet med konsert i hjembyen til Amund på Lillehammer 15. november på Kulturhuset Banken. (Jeg kom meg ikke dit for jeg var potte tett, skikkelig forkjøla., det var synd).

Kleppan Projekt er en internasjonal jazzkvintett med flere talentfulle unge jazzmusikere. Det er Amund som er bandleder, komponist og trommeslager. Det er hans egne  komposisjoner og arrangement. Dette er gruppas debutantalbum.


Amund vant Årets Danske Jazznavn i 2018 med bandet sitt Aloft Quartet .
Les mer om han på hans hjemmeside Amund Kleppan


.....

KLEPPAN PROJECT

VENTURE RELEASE TOUR


Bandmedlemmer:

Amund Kleppan - trommer / www.amundkleppan.com

Fra Lillehammer, 22 år gammel. Studerer ved Jazz Institute Berlin.

Tal Arditi - gitar / www.talarditi.com

Fra Israel, 20 år gammel. Freelancer i Berlin.

Julius Gawlik - tenorsaksofon

Fra Tyskland, 21 år gammel. Studerer på Jazz Institute Berlin.

Rasmus Sørensen - piano

Fra Danmark, 21 år gammel. Studerer på Manhattan School of Music.

Julian Haugland - kontrabass

Fra Evje, 25 år gammel. Freelancer i København.

Kleppan sine komposisjoner er som en sammensmeltning mellom den moderne jazzen med tilknytning til den nordiske scenen. Det kan beskrives som sterke melodier over kompleks harmoni med en sylskarp rytmeseksjon som både skaper spenning og tyngde. Bandet består av unge virtuose og dristige instrumentalister som hele tiden prøver å nå nye grenser.


15.11 Lillehammer - Kulturhuset Banken 16.11 Oslo - Herr Nilsen 17.11 London - The Empire Bar 18.11 Manchester - The Whiskey  20.11 Gothenburg - Unity 21.11 Copenhagen - Galathea kroen 22.11 Berlin - Peppi Guggenheim 23.11 Berlin - Donau, til Vilnius, Tallinn, Aarhus 30.11. se hjemmesiden hans.
Bildet er tatt av broren min Svein Tore Kleppan, faren til Amund på Lillehammer.
Det var mange folk og stor stemning på åpningskonserten på Lillehammer.
Amund med hele bandet sitt, han helt til høyere på bildet.

Andre innlegg jeg har med Amund 

torsdag 3. mai 2018

Torbjørn Sørensen åpner utstilling 4.mai "Besøk av Herman"


Billedkunstner Torbjørn Sørensen åpner utstillingen "Besøk av Herman" på Galleri K, Skillebekk, Oslo.
NB: Alle bildene har jeg lånt fra Aftenposten Torsdag 3 mai. Foto av Tom Kolstad


Besøk av Herman, heter utstillingen og Herman er min svoger, gift med søsteren min Anne Kristine. Det er utrolig morsomt at Torbjørn har valgt og malt vennen Herman, han er modell på seks av bildene. De har kjent hverandre lenge, men ikke på den måten som man nå, å bli portrettert.

I Aftenposten sier Torbjørn at når Herman satt modell ble han en enda nærmere venn. Maleren er opptatt av at modellen ikke skal ha en passiv rolle, så de satt og små pratet om stort og smått. Og det tar sin tid å bli malt, så da kan man snakke om alle de dagligdagse tingene man ikke snakker så mye om, mann til mann. Vennskap handler om å stole på hverandre, sier han. 

Det er også enkeltbilder av andre på utstillingen. Torbjørn sier at han ikke kan gjøre de penere enn de er, så her handler det om tillit.

Er et av oppslagene i den to siders omtalen. 
Det er et flott prosjekt.
Jeg skulle gjerne ha vært der på åpningen, men er på Hamar og monterer utstilling.




Det står under bildet at han skifter stadig motivkrets, og det er langt fra det naturalistiske bildet over til bildene av Herman som er i en helt annen stil. Det er modig og tøft å følge sitt eget indere uttrykksbehov.

Torbjørn Sørensen f. 1961. Utdannet på Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet.
Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Hydro, Norsk Kulturråd, Telenor,
Og gjort mange store utsmykningsoppdrag. 



 Utstillingen på GALLERI K på Skillebekk, Oslo 4. mai til 10. juni.

søndag 9. juli 2017

Hamardomen!



I juli var vi bryllup i vakre Hamardomen. Det er en opplevelse i seg selv, i det nydelige vernebygget.
Brudepike og brudesvenner kommer inn til vakker sang av Maren Aarskog og Rune Holm, gitar. 

 En spent brudgom som venter på sin brud som kommer opp midtgangen.

En uforglemmelig dag, men flotte taler og fantastisk stemning.

Stine og Pål vandrer ut i verden som ektepar.
Vi fikk en fantastisk opplevelse og etterpå var vi med på festen.
Lykke til!