Viser innlegg med etiketten historisk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historisk. Vis alle innlegg

mandag 15. januar 2024

Simon Stranger "Museum for mordere og redningsmenn"


En svært god og personlig bok der familiene til forfattere og hans kone veves sammen, fra krigens dager. 

Den 28 oktober 1942. Hermann Feldmann har fått 2000 kr av foreldrene (en halvårs lønn) for å komme seg til Sverige. Han møter vennen Willy på Østbanestasjonen. Karsten Løvstad som han kjenner fra før kommer også, han skal hjelpe dem over grensa. De skal til Halden og kommer seg inn på toget og toget går mot grensa. Hermann undrer om han noen gang komme tilbake igjen. Lillebroren til Karsten skal ro dem over det smale sundet mellom Norge og Sverige, om natta. 

Det kommer inn to politimenn i vognen og vil se papirene deres. Hermann viser identitetskortet med en J over. Karsten har falskt ide kort. Politiet sier at de skal være med dem ut på gangen, da skjer det forferdelig, Karsten skyter den ene politimannen og den andre løper for å varsle. De tre guttene hopper av toget.  

Ekteparet Rakel og Jacob Feldmann er foreldrene til Hermann. Foreldrene til Herman skjønte med en gang hvordan dette vil gå med dem, når sønnen var ettersøkt i avisa dagen etter. De måtte flykte og der startet boka, med to døde lik i Skrikerudtjernet.  

Ellen og familien hjem blir beslaglagt. Politiet kommer og sier at de har 20 minutter til å pakke. Hvor skal de bo? Ellen som skulle debutere på piano, hvordan vil det gå nå?  De fikk seg et sted å bo, og etter krigen flytte de til Trondheim.  (Ellen ble mormoren til forfatteren sin kone.) 

Vi som har lest Simon Stanger sin bok:"Leksikon om lys og mørke" fra 2018, den omhandler Ellens familie.

Det som er spesielt med denne romanen er at Ellens barnebarn er gift med forfatteren Simon. Hans  forfedre og hva hans oldefar  drev med, blir knyttet sammen. Dette danner mye av fortellingen i denne boka. Oldefaren drev trykkeri Aas & Wahl trykkeri i Oslo. der ble det  trykket nazi propaganda under krigen, som f.eks tidsskriftet Umennesket. Trykkeriet ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, som også Stranger kommer innom.   

 Denne boka forteller om Hermann fra Larvik, som også Stanger er innom. 
 Et lykkebarn, der denne lille guttenThomas traff Odd Nansen og endret hans liv, en fantastisk morsom fortelling.

Over er det to nesten tilfeldige bøker som jeg via hendelser som omtales i denne boka og trekkes frem, og er navn det refereres til i denne boka. Jeg har lest utrolig mye om 2. verdenkrig,  et tema jeg blir like sjokkert over hver gang.  Uforståelig, at det den dag i dag er mange kriger.  

Peder, ble tatt som grenselos og endte opp i Tysk konsentrasjonsleir. Han overlevde og kom seg hjem etter krigen. Men, Peder slet hele tiden med senskadene etter drapet og skylden, han slet hard med dette, den psykiske straffen. Han følte det frigjørende å bli tatt. Det ble rettsak, en dom som det ble mye avis skriving om. Lurer egentlig på hvordan det gikk videre psykisk med Peder etter rettsaken?  

Denne boka har med utrolig mange sider av hva som skjedde under krigen, med folk, hus, arbeid, flukt, osv. Det er historier fra jødeforfølgelsen, grense-los arbeidet, konsentrasjonsleirer, rettsoppgjøret etter krigen osv. 
Romanen bygger på faktiske personer, og er ryddig og gjennomarbeidet bok. En usedvanlig velkomponert og fin bok, med mange fine bilder i, som understreker det historiske godt. 

Anbefaler alle å lese denne boka, som har så mange ulike synsvinkler angående hva som skjedde under krigen. 

Les gjerne Tine sin fin omtale av boka.

Utgitt på Aschehaug 2023, lånt på BookBites.


fredag 12. januar 2024

Vetle Lid Larssen "De Stjernekyldige"

 

 

En historisk roman som faktisk bygger på faktiske hendelser, fra Wien til Vardø. 

Vi er i år 1767. Jens Finne Borchgrevink, en litt mislykket Botaniker, nordmannen som sammen med Hoff-astronom Maximilian Hell og hans ungarske samarbeidspartner astronom Swainowich, drar ut på en fantastisk lang reise fra Wien til Vardø.

De har fått i oppdrag fra det Dansk Fyrstedømme om reise til Vardø hus, i et astronomisk oppdrag. Det ble en spennende reise både teknisk, og om de rakk fram i tide. En utrolig spennende bok om hvordan folk kan oppføre seg ovenfor hverandre, på en negativ måte. Forholdet mellom disse tre mennene skildres imponerende, også hvordan samfunnet fungerte på denne tiden.

De tre reiste til Vardø, så langt nord og øst, fordi der kunne de observere Venus passasjen. Der vil det være mulig å fastslå jordens avstand til solen. Det vil være mulig en spesiell dag, den 3. juni 1769, og da hadde de 6 timer på seg til å måle og beregne dette ut i fra 4 ulike fastsatte kontaktpunkter. Da måtte alt utstyr og alt annet være i orden, de måtte ordne alt selv. 

De regne med at turen ville ta ca. to år med planlegging, og tid for komme opp dit, og til Vardø for å bygge observatoriet. Det er en ferd på 5000 kilometer en veg.  De to astronomene dro av gårde på hester og kjerrer. De visste det ville bli en vanskelig reise gjennom Norge, og de skulle plukke opp en kjentmann, en  tredje mann i Trondheim. De hadde hørt mye rart Norge og i Vardø. De måtte være forberedt på å møte et ugjestmildt folk, været var forferdelig og det vil bli en strabasiøs tur. 

De to Astronomiske kom seg av gårde fra Wien i 1768, en strabasiøs tur. På vegen stanset de hos Fyrstinnen i København. Fra Wien til Trondheim er det 3000 km. På vegen får vi høre mange morsomme episoder på hva de opplevde på ferden, utrolig fargerikt og morsomt fortalt. Fine beskrivelser av endringer i natur og folke gjennom Tyskland og Danmark. Ferge over Svinesund, Kristiania, langsmed Mjøsa, Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til de endelig ankom Trondheim i mai, etter tre måneders reise på dårlige veier. Maximilian Hell var en underlig mann, og hadde med seg en hund, en Kongepuddel på hele turen.

Innimellom hører vi hvordan Jens Finne Borchgrevink fra Røros sin historie hang sammen. Faren hans ville at han skulle bli prest, men selv ville han bli biolog, men mislykkes i det meste. Han ravet rundt i Trondheim og havnet som et fylle-svin. Faren hadde sluttet å underholde Jens så Biskop Gunnerus i Trondheim, vil gi Jens en siste mulighet som en gave fra Gud, at han skulle få bli med på dette eventyret.

Astronomene ble godt tatt imot av Biskopen i Trondheim. Jens sier han har vært flere ganger i Nord. Vi må ha båt til de siste 2000 km, det finnes ikke veier, sier han. Vi reiser ikke om 8 måneder men om 8 dager svarer Maximilian Hell. Båt ble skaffet, og mannskap på 12 mann, forsyninger for et år og alt utstyret deres ble lastet ombord. Det ble mange avskjedsfester i Trondheim, i "Norges Athen" som de kaller byen. 

Ferden vider gikk med båt i august, ut på ishavet hvor de opplevde et fryktelig vær og store bølger. Hell var sjokkert, men «måtte man så måtte man holde det man hadde lovet» svarte de to astronomene i den kongelige i ekspedisjonen.

Det blir mange konfrontasjoner om bord. Noen litt på kanten og noen veldig morsomme historier når de ankommer de ulike stedene oppover nordlandskysten. Eks: Ungareren som skjønte hvert eneste ord kvenene sa, vi hadde jo samme språk.

De kom fram til Vardø. Hvordan skal de få bygget tidenes viktigste observasjon. Isolasjon, vinden, kondens, mugg og kulden. De måtte ut og studerte den lokale byggeskikk. Vardø var ikke noen småby men et sted med ca.100 innbyggere bestående av Nordmenn, lapper, kvener, russere og noen kommandanter og de militære.

Denne boka handler om hvordan folkene gikk hverandre på nervene og ville tråkke på hverandre for ære og stolthet. De snikker i hverandres saker, og hvem skal man tro på, alle juger og dikter opp de villeste historier.

Sognepresten Kaurin som Jens måtte bo hos, legger Jens for hat og kaller ekspedisjonen for katolsk. Fordi ekspedisjonen forlangte å få tømmeret han hadde samlet gjennom flere år til Nykirke, som skal restaureres. Den tørrlagte presten klarte ikke alt dette og havnet på flaska.

Jens fikk bare oppgaver som alle andre kunne gjøre, utføres av soldater osv. Han skulle jo botanisere, men det fikk han liten tid til. Ungareren var bare opptatt av språket.

Jens hadde lovet Sognepresten å holde gudstjeneste den 27 nov. Han gruet seg, men preken ble en braksuksess. Jens forelsker seg i Dorotea, og kvinnehistorier ble det også, som ikke endte så godt. 

Jens drar av gårde og finner diverse blomster, han finner 11 ulike arter og får presset dem. Dette forteller han til M. Hell. Hell svarer bare bra, men du må bidra til byggingen av observatoriet, for det er det som er viktig.

Store konflikter oppstår mellom alle tre. Hell og ungareren er aldri fornøyd med Jens, bortsett fra talen hans. Jens blir en syndebukk for alt som skjer og han blir stadig kastet ut fra bostedene sine, hard og brutalt i vinterkulda. Han finner de utroligste stedene til overnatting. 

 Vardø observatorium skulle bli perfekt, det beste, var visjonen til de to astronomene. Det var 76 punkt rundt om jorda som skulle måle Venuspasasjen, men Vardø var det viktigste. Jens mente han måtte sikte til topps og skaffe seg et navn, slik at han også kunne bli til noe. 

Jens smisker seg inn på Hell, og de blir venner. Plutselig vil Hell slippe Jens fram og de ser stjerner som flykter fra sin egen refleks. Ser du den nye stjernen, den døper jeg "Tripola Borchewinci", sier Hell. De allierer som mot ungareren. Jens er så lykkelig at han nesten svever over å være den perfekte assisten. 

Men det varer ikke lenge for noen har ødelagt botanikksamlingen hans. Alt var ødelagt, knust, trampet på og "Flatstjernen" gnidd på veggen, Herbariet var også ødelagt. Hell sier det må være hunden som har gjort dette......?

 Konfliktene tar seg opp og det blir verre og verre. På ferden til Nesseby en vinterdag går det helt galt. Jens må redde ungareren fra isen og selene i havet. Da ble astronomen og Jens venner og han får nye oppgaver på observatoriet. Ekspedisjonen ble fulgt med argusøyne over hele verden, så brev-dokumentasjon var viktig.

 Observasjonene, fikk de gjort og Jens følte seg lykkelig ved å ha deltatt på dette. Ungareren er rask med å utgi og forelese om resultatene og tar all æren, så her oppstår det enda en Maktkamp om hvem som gjorde hva. I etterordet får vi endelig vite om sannheten som kom for dagen i 1883. 

 En fantastisk historie, utrolig morsomt og beskrivende godt fortalt om tiden, folket og maktkampene om posisjoner som folk tilstrebet den gangen. Har vi blitt så annerledes, og endret oss på det punktet i dag monn tro?

 

Denne har jeg virkelig storkost meg med og Anbefales på det varmeste.

Det ble en litt for lang anmeldelse, men slik blir det når lydboka er lang. Jeg noterer noen fra hendelsen etter å ha lyttet ca. en time. Her er det mye jeg ikke har sagt noe om, så her er det mye å glede seg til av sjalusi, frost, uvær, kjærlighet, slavearbeid, forgiftninger, løgn osv.

Boka utgitt 2023, Bonnier Norsk Forlag 567 sider, og på Book Bites lydbok nesten 16 timer. 

Lest fantastisk bra av Lasse Lindtner

onsdag 15. november 2023

Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 


Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   
Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  
Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....




En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.
Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

torsdag 16. juni 2022

" Orlando" av Virginia Woolf, "1001bøker"


En vanvittig, fantastisk, særegen og spesiell bok, med mange morsomme påfunn og historier

 En bok jeg har startet på flere ganger, og gitt opp. Når jeg fikk vite at det er en fabel, drømme-fiksjon eller kall det fantasy bok, falt ting mer på plass for meg og startet. 

Den omhandler Orlando, han er en mann på 1500tallet og boka slutter i 1928, da Orlando har blitt kvinne. Ganske ekstremt, men som det står bak på boka: Virginia Woolf skal ha påbegynt Orlando som en spøk og som en hilsen til Vita Sackville-West, som hun hadde et kjærlighetsforhold til. Men under den sprudlende overflaten ligger Woolfs store temaer om kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten.   

Litt om boka: 

Vi er i Elisabeth 1 av England, sin tid (1533- 1603) "Jomfrudronningens tid"! En tid som var helt annerledes enn tiden vi lever i nå. Orlando er en ung mann, en aristokrat. Han innleder en kjærlighets affære med dronningen, hun er mye eldre og han bestemmer seg for aldri å eldes. 

Kort tid etter på vinteren, det er iskaldt og alt fryser til is. Der møter han isdronningen som danser på skøyter, hvem er hun? Hun ter seg helt annerledes, skuler hun noe? Hun, Sasja skinner ikke som de engelske jentene og hvorfor er hun her sammen med onkelen sin. Er hun like høyt på stå som han? Sasja er en ung russisk kvinne, og han blir besatt av henne og drar til Russland. 

 Etter noen måneder drar han tilbake til England, ensom og ligger som død i syv dager etter hjemkomsten. Lord Orlando lever et ensomt liv på det store godset, snur døgnet på hodet. Han var en stilig ung mann, synes alle, men han ter seg merkelig. Han gjør mye rart og blir opptatt av å lese bøker, - han vil skrive en bok. Han følte at han ikke tilhørte de adelige, men de åndelige. Han drar til og med til Norge for å få en elghund. Hunden og boka skulle bli hans venner, bestemte han seg for.

 Orlando blir utnevnt som ambassadør i/til Konstantinopel, en slitsom jobb i et annerledes land. Mye spennende opplevelser. Tidene skifter og mye skjer.

Orlando, har blitt 30 år, våkner en morgen og han har blitt en kvinne. Hun stikker fra Konstantinopel og slår seg sammen med noen Sigøynere. Mange morsomme episoder. Det tar ikke lang tid før sigøynerne går lei av henne og hun drar videre. 

Hun kjøper seg en komplett kvinne-garderobe, med perlene sine og tar båten tilbake til England. Her er det mange fine og morsomme episoder som omhandler hvordan det er å være kvinne, gå i kvinneklær og oppføre seg som en kvinne. Hvilken makt hun hadde som mann og hvor lite en kvinne kan gjøre og hvor sårbare de er. osv. Alt sett fra et kvinneperspektiv. Romanen avsluttes i 1928, da har Orlando blitt mor og kjører rundt i bil. 

Dette var en komplisert bok fordi så utrolig mye skjedde, men en ting er sikkert: Nå vet jeg mye mer og skjønner fortellingen på en måte. Den skal leses om igjen en dag, eller aller mest kunne jeg tenkt meg å høre den som lydbok, men har ikke funnet den. Det er en fantastisk beretning om verdensbildet og utvikling fra 1500 tallet og fram til boka ble skrevet ferdig i 1928, der den også slutter. 

 Jeg vil nok kalle dette en "Fantasy" roman. Etter å ha vært på foredrag om fantasy på Middelalder-festivalen, på Hamar sist helg. Der foreleseren startet med å fortelle om fantasy og eventyr helt tilbake til historiske funn. F.eks av sumeriske skrifter, Aleksander den stores fortellinger osv. og frem til Tolkien og Harry Potter, som alle kjenner i dag.

 Skrevet i 1928, 220 sider, min utgitt på Pax 2021, 

Lest i lesesirkelen "1001 bøker" Juni boka: Forfatter fra Europa 

 


torsdag 12. mai 2022

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn



2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid 



torsdag 5. mai 2022

"Døtre av en ny tid " av Carmen Korn



En tysk roman om fire venninner og livet deres i Hamburg fra 1919 til 1948.  

Boka starter i 1919, Hamburg. De først to vi blir kjent med de to barndomsvenninnene Käthe og Henny på 19 år. De skal begge starte på jordmorskolen i Hamburg.  Første verdenskrig er slutt og vi får høre litt om hva de har opplevd i 1. verdenskrig.  De to, Käthe, Henny, lengter etter å leve og å finne kjærligheten. Etter hvert blir vi kjent Ida og Lina som er lærerinne. Fire ulike jenter som blir venninner som vi følger gjennom kjærlighet, drømmer, livet i krigen og deres familier i medgang og motgang i Hamburg fra 1919, nazismen og gjennom 2. verdenskrig. Dette er trilogi, hvor to av bøken har kommet ut på norsk. 

Henny vil endelig leve sitt eget liv, bort fra moren Else som fortviler over at mannen hennes døde fra henne i 1. verdenskrig. Moren hennes er litt snobbete og liker ikke at hun er så mye sammen med Käthe. Henny vil bli jordmor og hjelpe nytt liv inn i verden.  Hun er litt avstandsforelsket i legen Theo Unger, men det ble det ingen ting ut av.

Käthe treffer Rudi, en sjarmerende ung mørkhåret mann som elsker poesi. Han vet ikke hvem faren er og synes det er litt vanskelig. De støtter kommunistene og er politisk aktive.

Henny treffer som 21 åring Lud og det tar ikke lang tid før jordmor Henny, innser at hun er gravid. Foreldrene til Lud og Lina ofret seg helt for barna sine og en det ble en tragisk fortelling.

Lina er lærerinne og blir en av jentene i gjengen etter hvert. Hun og legen Landmann blir venner, de har en felles interesse i kunst og moderne interiør, særlig i den nye Bauhaus stilen. Lina og Landmann er bare venner for hun innser at det er ikke menn hun er opptatt av.   

Ida har vokst opp i en velstående familie, er ei jente som nærmest blir tvunget av faren til å gifte seg med en mye eldre mann. Bankmannen Campmann, slik at faren som er ved å gå konkurs får støtte fra han. Ida derimot er forelsket i kineseren Tian.  

Disse fire unge jentene følger vi gjennom kjærligheten, barnefødsler, festing, utroskap, død og politikk. Nazismen begynner å ulme og Hitler er på frammarsj. Han blir sett opp til av noen og avskydd av andre. Hvem kan man egentlig stole på?

Boka handler om hva og hvordan de overlevde krigen, med bombing, flukt, matmangel, nazistisk styre på fødeklinikken, fangenskap, tortur. Rudi lever vist nok i en fangeleir i Russland og Käthe, hvor er hun blitt av? Henny tror det er Käthe som hun ser på trikken som kjærer forbi nyttårsaften i 1948, er det mulig?

En fengende roman om disse moderne kvinnens liv, som var så langt fra mødrenes liv. De ønsket frihet, likhet og rette til å velge selv sitt liv, men kunne man stole på hvilken ideologi mannen man var gift med hadde? Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver, og noen av personen får virkelig lide.

Jeg gleder meg til neste bok som ligger klar.... "Oppbruddstid" som bringer oss videre til 60 tallet. 

Utgitt på Cappelen Damm 2020, 431 sider, kom ut 2016 i Tyskland. Heldigvis fantes den som lydbok i Storytel 13 t 50 min. Originaltittel Töchter einen Zeit. Oversatt av Ute Neumann.

Carmen Korn er en tysk journalist og forfatter. Trilogien ble en bestselger i Tyskland.


mandag 21. mars 2022

Jerusalem av Selma Lagerlöf

 

En Klassiker som bygger på en sann historie fra Dalarna, i Sverige. 

Dette er en historie i to deler, som ble utgitt 1901-1902. Dette er et av Selma Lagerlöfs mest kjente verk. Boka starter med en beskrive av et bygdesamfunn i Dalarna, i Sverige fra andre halvdel av 1800 tallet.

NB: Bøkene bygger på en virkelig hendelse som fant sted i 1896 da 37 mennesker fra bygda Nås i Dalarna utvandret til Jerusalem, for å slutte seg til en amerikansk sekt i Jerusalem. Jeg leser på Wikipedia at Selma selv ikke var religiøs, men dra til Jerusalem for å møte bøndene fra Dalarna. Hun hadde med seg flere kasser og brev fra kolonistene. Notatene fra denne reisa inngår i romanen. Denne boka var medvirkende til at hun fikk Nobelprisen i Litteratur 1909. Mer om Selma Lagerlöf Wikipedia.

På Ingmars garden har det alltid vært en sønn som heter Ingmar og hans slekt av Ingmarssons sønner har drevet gården i hundrevis av år. Jordtradisjoner og slekt har vært en viktig bærebjelke i dette samfunnet. Rundt midten av 1800 tallet gikk det en vekkelsesbevegelse gjennom bygda, ledet av Helgum. Han fikk med seg mange folk som solgte alt de hadde og ble med til det Jerusalem, der Jesu hadde levd og virket. 

Boka begynner med en forhistorie om Ingmar og Brita, som starter dramatisk men ender godt. Bortsett fra at Ingmar dør, da han skal redde noen barn i elva. Søsteren hans Karin Ingmars datter og Halvor. 

Vesle Ingmar ville bli lærer/skolemester og vokste opp hos skolelæreren, sammen med Gertrud. Ingmar reiset bort vært borte et år, og kommer hjem. Da hadde Gertrud som han var forelsket i blitt omvendt. Ingmar ser at Helgum blir truet på livet og redder han, Ingmar blir skadet. Gertrud kommer og besøker han på sykeleie og de blir venner igjen. Ingmar forteller: "Jeg ville ikke se deg igjen før jeg var en velberget mann og kunne fri til deg", sa Ingmar. "Du hjalp han du hatet, Helgum" sa Gertrud og de ble venner. "Men, går du med Helgum er alt slutt", sier Ingmar

Vi hører om mange fortellinger om bygdefolket, om den store båt-tragedien, som sier litt om hvorfor folk ble frelst osv.

På Ingmars garden skal alt selges, Karin og Halvor har omvendt seg og skal reise til Jerusalem. Fantastiske scener om utstyr og ting som skal selges på auksjonen. Ingmar klarer ikke å stoppe salget, men Berger Svein Person kommer og kjøper gården, med en klausul... Ingmar må gifte seg med datteren hans Barbro. Her er det mange følelser i sving og vanskelige valg, røper mer om det.

De som har solgt alt de har drar i samlet flokk til jernbanen i Göteborg, dampskip vider til Antwerpen, videre med båt til Jaffa, før de kom fram der Helgum møtte dem. De møtte noe helt annet enn de forventet, møkk, skitt, tigere osv. på sin veg. Det er fine beskrivelser av byen Jerusalem og alle de ulike tros samfunnene som holdt til der. 

Mange av de svenske utvandrerne dør, og Barbro vil at Ingmar skal reise og få hjem sine, og se hvordan de lever. Gertrud, har opplevd litt av hvert og Ingmar blir skadet. Det blir til at Gabriel også følger den skadde Ingemar hjem. Stor lykke når de kom tilbake.

En skikkelig fin klassiker, skrevet i en annen tidsånd, enn dagens bøker. Liker man Sigrid Undset synes jeg at hun og Selma Lagerlöf skriver i en veldig lik stil og fortellerteknisk. Dvs. at den er litt belærende, oppdragende og bevisstgjøring av hva gammel slekt, religion, tro og tvil, jordbrukstradisjoner og kultur har å bety for det enkelte menneske. 

Jeg har storkost meg med denne boka på øret og begynt å rydde i hagen. Selv til og med de religiøse utbroderingene var bra, informative og gjenkjennelige. (Selv for meg som er ateis). En flott fortelling som jeg har kost meg med.  

     

Lest av Birgitte Victoria Svendson, veldig bra lest. 17 t 28 min. Storytel. Bøkene er  fra 1979.


onsdag 16. februar 2022

"Violeta" av Isabel Allende

 

 Violeta skriver til sitt høyt elskede barnebarn Camilio, om sin familie og sitt liv. 

Sept. 2020, en roman. 

Ei jente kom til verden i 1920, på en stormfull høstdag i Chile, det var Violeta. Foreldrene hadde fem eldre sønner, så endelig kom den etterlengtede jenta. En pest/pandemi herjet, den hadde kommet til landet som en etterdønning etter første verdenskrig.  Man snakket ikke så mye om den, det var usikkert hva den kom av og mange tolkninger florerte. Den kom som en dommedag gjennom Europa og Amerika, men det tok nesten to år før den kom til Sør-Amerika. Det var bare Spania som forhold seg nøytralt og fortalte om pesten åpent og ærlig, derfor ble den hetende Spanskesyken.

Alle var livredde for pandemien, moren min og hennes to søstre Pia og Pilar fikk ikke gå utenfor huset, også tjenestepikene måtte være innenfor husets vegger, som hadde flere åpne gårdsrom, et gammeldags stort bygg fra kolonitiden. De var en velstående familie og fikk etter hvert strøm og vannklosett installert. Violeta fikk en irsk/engelsk kvinne som passet henne, Miss Josephine Taylor. Vi hører mye om hennes barndom, og hun lærte Violeta veldig mye, alt fra vanlig oppdragelse og oppførsel til historie og kvinnekamp (om de engelske suffragettene). 

Det ble dårlige tider på 30 tallet og familien var ved å gå konkurs. "Vi må rykke ned på rangstigen, sa faren". Det var depresjonen i landet, faren hadde kreditorene i hælene. To dager etter regjeringens fall, fikk faren en arrest-ordre for svindel og skatteunndragelse.   Beskjed om at huset ville de også miste, faren skjøt seg selv. Det ble et makabert minne om faren, som hun måtte gå i terapi for å komme over seinere i livet. De mistet alt de eide og måtte flykte til en annen kant av landet, der indianerne bodde og familien gikk i oppløsning, men Santa Clara skulle bli et viktig sted for Violeta resten av hennes liv. 

Når de bodde i byen var de eldre brødrene hennes med i opptøyene, Violeta og Miss Taylor så på. Miss Taylor, eller Josephine som hun het ønsket å følge Coco sin stil med bukser og slips, for slik gikk hennes venninne Teresa Rivas kledd. De to kvinnene slo seg seinere sammen, ble samboere, feminister og kvinne-aktivister. Theresa ble stadig vekk satt i fengsel for oppvigleri. 

Fabian, en veterinær-student som kom til gården Sankta Clara, han forelsker seg i Violeta. Det ble andre verdenskrig og moren døde, Violeta følte seg litt fortapt og sa ja til å gifte seg med Fabian, da han ble ferdig utdannet veterinær i 1945. Hun elsket han egentlig ikke, og de fikk ikke barn. Etter tre års ekteskap faller Violeta totalt i armene til en annen mann, flygeren Julian Bravo. Han hadde et frynsete rykte, men Violeta bøyer ikke av for sladder og ønsker å leve sitt liv. Fabian gikk ikke med på at de skal skilles, men Julian og Violeta fikk to barn sammen. Juan Martin og datteren Nieves. 

Julian var en voldelig mann, rundbrenner og luring, men Violeta elsket han.  Julian var litt av en type, som flyger drev han med mye snusk og tjener mange penger, men avslører aldri helt hva han driver med, men vi skjønner at han har mange svin på skogen, med to regnskap som Violeta holder orden på. Vi skjønner at det er både mafia og menneske handel han drev med som noen av sine jobber. Barna får vi høre mye om og en litt morsom vinkling på sønnen Juan Martin. Han ble ikke en tøffing som faren og ender som en gift mann i Oslo, etter en stund. Datteren Nieves, ligner faren, i ungdomstiden bodde hun hos han i USA. Det var i hippietiden og hun ble narkoman. Det er hennes sønn Camilio som denne fortellingen er fortalt til, for Violeta ble hans adoptivmor og bestemor. 

Violeta var en selvstendig kvinne og drev eget firma, hun fikk seg en ny mann i moden alder. Det var den norske fugletitteren og ambassade mannen Harald Fiske. De levde mange lykkelige  år sammen og det var nok Violetas  aller lykkeligste og beste år. De er på turer til Norge osv. 

Det er et stort persongalleri, som jeg ikke nevner. Når man skriver en bok om hundre års historie og knytter den opp mot familie blir det mange involverte. Dette er en roman med mange vonde historier og mange fine humoristiske historier, en informativ og historisk fortelling om Chile og livet på mange måter. 

Her hører vi om viktige historiske hendelser, om den politiske situasjonen i Chile, kampen for kvinners rettigheter, narkotikahandel, hippietiden i USA og dop, funnene av levninger etter alle drapene i Chile osv. Et imponerende eventyr som strekker seg fra den ene pandemien, Spanskesyken til at Violeta nesten hundre år etter opplever korona epidemien. Jeg har kost meg med boka.

En bok jeg absolutt kan anbefale, på lik linje med hennes forrige bok som var veldig bra: Over Havet

Utgitt på Gyldendal, 527 sider, + lyd 10 t 22min fra Book bites.


onsdag 6. oktober 2021

Øystein Morten "Jakten på Olav Tryggvason"


Boka som bryter ned mange sagn og myter vi har lært opp gjennom tiden om, Olav Tryggvason. 

Boka som er som en reiseskildring, hvor forfatteren som er historiker integrerer egne oppfatninger, samtidig som han forholder seg til historiske dokumenter og setter spørsmålstegn på mange rare myter om Olav Tryggvason. Alt dette skriver han ryddig om og gjør boka humoristisk med sine dagbok-notater over egne opplevelser i skrivetiden, på reise til de ulike stedene han dro. 

Hvor kom egentlig Olav Tryggvasson fra, var det i Russland han vokste opp? Eller, var han barnebarnet til Harald Hårfagre, som hadde ca. 25 barn og over 100 barnebarn? Ingen av delene. Han kom antagelig fra Hedeby-dynastiet i Slesvig -Holstein, mener forfatteren og flere historikere med han.

Olav Tryggvason grunnla han byen Trondheim? Han står på en 18 meter høy søyle på torget. Laget av Wilhelm Rasmussen i 1921. Vi får del i en samtal med Professor i historisk arkeologi ved NTNU, Axel Christophersen. Han svarer "Olav Tryggvason var aldri i Trondheim", og mer om det må du lese i boka. På Sele var hen aldri sier forfatteren, noe som hevdes i Sigrid Undset sin fortelling om Selje.

Vi følger Øystein på mange av hans reiser for å finne ut av hvem Olav Tryggvason var. Til Russland, der de har bygget oppe et senter om han. Vi drar til Jelling, det som den gang var Nordens sentrum. Der er det gravhauger, den kjente Jelling steinen med runeinskripsjoner og en vakker steinkirke fra 1000-1100tallet.  Til Lofoten, vikingmuseet på Borg. (funn fra 1981) og til flere steder i England. Og til slaget ved Svolder der alle spor etter Olav forsvant i år 999, hvor er det?  Han kommer med et forslag om at det kan ha vært ved øya Ven (se bildet, nr. 1).

Klikk på bildene, så blir de store, fra boka

Olav giftet seg med søsteren til Svein Tjugeskjegg, Tyra. Svein Tjugeskjegg giftet seg med enken etter en polsk konge Swietoslawa. Hennes sønn Olof giftet seg med en prinsesse fra nord Tyskland. Faren til Svein og Tora var Kong Harald. I løpet av 996- 999 giftet de mektige herrer seg inn på kryss og tvers, så det ble en allianse med inngiftet. Slik regjerte og hersket de over store områder. 

Å kristne alt folk og å krige er det Olav Tryggvason, er mest kjent som. Han og Svein Tjugeskjegg sine mange store kriger og all volden de utførte. Kontrakten med Ethelred i England og særlig alle pengene de tjente der som krigere. Her er det mange historier, som er folkelig og fint fortalt.  

En smakebit: Kong Harald ble overbevist av den kristne guds styrke etter å ha sett jernbyrden, og han stanset all form for overtro og gammel norrøne skikker. Jernprøven ble beviset på at kristendommen var sannhet. Det ble utført vet at et glødende jern skulle bæres i hendene i ni skritt, så fikk hendene hansker som ble forseglet, og etter tre dager skulle hanskene åpnes. Om hendene var uten brannsår var det Gud som hadde grepet inn. Dette trikset stanset den brutale menneskeofringen og norrøn tro.  

Vi har hørt at Olav T. innførte kristendommen i Norge. Det var ikke frivillig, folk fikk to valg, enten å døpe deg eller å dø. Det var forferdelige metoder Olavs menn utførte på de som ikke ville bli kristne. hufffff. Stort sett alle de som hørte om hans tvang, ble døpt. Han gjentok den samme taktikken på Island og Færøyene, men de fikk beholde noen særordninger.

Leiv Eriksson sin oppdagelse av Vinland forteller han også om og naturligvis kommer han inn på Helge Ingstad og Anne Stine sine funn på L`Anse aux Meadows på Newfoundland som jeg har blogget om. Forfatteren avslutter med, at skal han lete mer etter Olav Tryggvason, vil han dra til Vinland. 

Er bok jeg synes var spennende, informativ og god, men så er jeg også spesielt interessert i Vikingtiden.  

Utgitt 2019, 288 sider + masse kilder til side 324. Vigmostad og Bjørke, lånt på biblioteket.

tirsdag 7. september 2021

Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"

 


Her forteller Helge Ingstad om sine fem ekspedisjoner til Nord Amerika, til Vinland

Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn  Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland  for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har  Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.

Her ser vi tydelig reiseruter, som Erik Raude gjorde til Grønland der han slo seg ned, etter å ha blitt landsforvist fra Island. Sønnen Leiv Eriksson, regnes som den første europeer som kom til Nord-Amerika og som også Jomsvikingene gjorde. 


Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land. 

Boka til:  Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok". 

Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.

Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne  osv. 

Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.  

Boka utgitt  på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel


fredag 8. januar 2021

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz


 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 
Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket


fredag 11. desember 2020

"Årene" av Annie Ernaux

 



Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike


 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar



tirsdag 7. juli 2020

Svalbard av Heidi Sævareid






En fin historisk skildring om livet på Svalbard fra 50 tallet!
  
Vi møter det unge ekteparet Finn og Eivor og deres to små jenter som er under skolepliktig alder. Vi er på 50 tallet og Longyearbyen var nok noe helt annen den gang, ang transportmuligheter osv. en det den har blitt i dag.  Fra november til mai var Svalbard helt isolert, de må vente til isen gikk før man kunne komme derfra. 
De kommer til et lite samfunn, hvor Finn skal være lege og Eivor er hjemme med de to jentene.  Hun liker å gå lange turer og ikke så opptatt av å bli med de andre konene.Det er snø, tundra og iskald og man må kle på seg mye for ikke å fryse i hjel. Men den store frykten er å møte på isbjørn. Eivor føler seg ganske isolert og innesperret, man må ha geværet over ryggen så man alltid er klar om noe skjer.

Finn har snakket med sysselmannen så Eivor får låne en husky «Jossa» som hun får fantastisk god kontakt med og blir hennes store trøst og støtte i det utrygge vinterlandskapet. Da kan hun fritt gå på skiturer med Jossa og glede seg over hvor fint og fritt det er der. De to får en spesiell og fint vennskap.  Jossa er ikke noen god hund i hundespannet, men hun fanger og føler utrygghet og viser det på sin måte som Eivor forstår. Nydelig beskrivelser av hennes kontakt med Jossa

Finn er den mannen alle liker og han er flink med folk, men Eivor liker ikke hans venn Heiberg. Hun har ikke noen gode følelser og er var på at det er noe merkelig med den mannen.  Hun føler seg litt desperat over hans prat og meninger og holder seg mest borte fra han. Men, i den lille leiligheten er ikke det like lett.  Da han komme på hytta de har lånt og han blir borte skjønner hun at her er det noe hun må snakke med Finn om, men han demper og roer henne.  
De finner han og kommer seg hjem.
Det viser seg at Heiberg lider psykisk og han er i dyp krise for seg selv og andre. Dette skremmer Eivor og Finn bruker all sin tid på han. Hun føler at Finn tar mer vare på han enn familien og henne, hun blir desperat og får en motvilje mot Finn. Hennes ensomhet og alt ansvaret for barna, tynger henne. Hun vil hjem til Norge og hjem til varmen. Hun pakker litt hver dag i kofferten.

Heiberg blir fraktet ut av Svalbard mot sin vilje og Eivor blir syk hun også, men det er ikke noe livstruende, men en smittsom sykdom som herjer på Svalbard.

En veldig flott roman, som bygger på en sann historie fra den gang besteforeldrene var utplassert på Svalbard, som lege.

Jeg drømmer om en dag å dra til Svalbard, se lyset og livet der på ettervinterstid. Kjenner så mange som har vært der og synes det er fantastisk, med turer til Barensburg osv


Dette er den første voksenromanenjeg har fått med meg fra Heidi Sævareide. Den skiller seg veldig ut fra de tre andre ungdomsbøkene jeg har lest av henne. 
Flott lest av Anne Backe -Wiig, Spilletid 8t 53 min, Kilde LYDBOKFORLAGET 2020

Denne boka er både spennende og godt skrevet!